Innlegg

Viser innlegg fra august, 2022

Om denne bloggen

Denne bloggen blei oppretta 1. september 2022 av Bjørn Enes,  frilans minnesamlar, forteljar og skribent, (tidlegare dagleg leiar av   Memoar ). Ideen er å bygge opp ein fagblogg om munnleg historie og forteljekunst, for å å styrke denne delen fagmiljøa innen den immateriell kulturen.   Send meg ein epost om du har lyst å vere med å utvikle idéen - bjorn@forteljaren.no  

Eit senter for munnleg historie, forteljekunst og språk

Bilde
 Det var framsynt av Bergen Bystyre å setje eit “nasjonalt senter for immateriell kulturarv” inn i sin strategi for musé og frivillig kulturvern, hausten 2021. Men skal det lukkast, bør ambisjonen spissast. For det finst frå før minst to slike nasjonale sentra.  Av Bjørn Enes og Aslak Moe  Bildet: UNESCO har anerkjent slam-poesi som ein del av Tysklands immaterielle kulturarv. Her: Tobi Heyel. Foto: UNESCO. I 2003 bestemte UNESCO at den gamle verdsarvlista over imponerande murar, tempel og slott, skulle supplerast med ei tilsvarande liste over “intangible world heritage”.  I artikkel 2 konkretiserte dei kva dette skulle handle om:  (a) munnlege tradisjonar og uttrykk, derunder språk som berar av uhandgripeleg kulturarv. (b) utøvande kunst (c) sosiale  praksisar, ritual og feiringar  (d) kunnskap og praktiseringar som handlar om naturen og universet  (e) tradisjonshandverk.  To område er komne langt i Noreg Noreg slutta seg til konvensjonen om immateriell kulturarv  i 2007. Framleis er